Datakilder

Den tradisjonelle måten å fremstille kart på er å ta tak i de datakildene som er tilgjengelig å produsere kart på dette. Det man får ut på kartet er det man får inn av data. I eMap tenker vi motsatt. I stedet spør vi oss: hva er det brukeren av denne typen kart kunne trenge av informasjon. Dernest spør vi oss hvilke kilder vi kan fremskaffe disse dataene fra. Og dersom slike kilder ikke kan fremskaffes, så vurderer vi å digitalisere disse dataene selv.

Utsnitt av adressekart i Stavanger

Av de viktigste kildene som vi henter 'råstoff' fra er

• N50 (Statens Kartverk) – Dette er basen som til en stor del ligger til grunn for produksjon av N50-kartserien (tidl. M711), som du kan få kjøpt overalt i bokhandler og sportsforetninger. Basen er egnet til produksjon av tur- og friluftskart i målestokken 1:25 0000 til 1:100.000. I noen tilfeller kan basen også brukes til å lage enkle gatekart i byer og tettsteder.
• N250 og N500 (Statens Kartverk) – Disse basene er egnet til produksjon av oversiktskart og vegkart i målestokk 1:150 000 og nedover.
• N1000 og N2000 (Statens Kartverk) – Baser som er egnet til Norgeskart i målestokk 1:1 mill og mindre.
• FKB (Felles KartBase) – Dette er i utgangpunktet et teknisk kartverk, men inneholder en del data som er nyttig i produksjon av by- og adressekart, deriblant byginger.
• VBASE / ELVEG – Basene over har ofte et etterslep på et år eller to når det gjelder oppdatering av vegsituasjon. VBASE/ELVEG kommer derfor som et viktig supplement for å oppdatere disse kildene, i tillegg til kompensere for andre mangler i datasettet.
• GAB (Statens Kartverk) – Brukes mest til gatekart for fremstilling av husnummer, og for å hjelpe til med arealklassifisering i bebyggelse.
• M35 (TerraSpace) – Er et datasett som er litt grovere enn N50 som russerne har laget under den kalde krigen. Basen var riktignok sist oppdatert på slutten av 70-tallet, men ved hjelp av andre kilder oppdaterer vi til dagens nivå. Prismessig er dette et langt gunstigere alternativ enn N50.

Supplerende kilder

I noen tilfeller kan vi også hente infromasjon fra:

• Satellittbilder
• Ortofoto
• Geologiske data
• Markslag (DMK/AR5)
• Andre spesialbaser.

Les Mer

• Rettigheter – alle kartutgivere må betale rettigiheter for kart produsert på data fra Statens kartverk og/eller Norge Digitalt.
• Datakvalitet – kartdate er ikke alltid fasiten.