Om Vendepunktsdatabasen

Innhold

Innledning

Den norske vendepunktsdatabasem inneholder over 400 nøyaktig definerte vendepunkter fra Trondheim og sørover.

NAK, S/NLF har intet ansvar for skader eller inntektstap som måtte følge av å bruke dataene, f.eks. i navigasjonssystemer og strekkflyging.

Databasen ble revidert og oppdatert i henhold til IGCs anbefalinger før 2007-sesongen. Dette notatet gir deg nyttig informasjon og konvensjoner brukt i vendepunktslista.

Basen er etablert og vedlikehold ved hjelp av ArcGIS software, og med bakgrunnskart i form av flyfoto (Norge i Bilder). Alle vendepunktene er klikket inn på kartet, slik at skrivefeil på koordinater unngåes.  Vendepunktene lagres i shape-filer og overføres til en mysql-base, hvor man kan få innsyn i basen og laste ned filer via et web-interface.

Endringer fra tidligere vendepunktslister

Den viktigste endringene i basen i forhold tildligere endringer er at vendepunktene har fått tildelt nye, entydige, 6-tegns navn (code).  I tillegg er vendepunktene flyttet slik at de blir liggende på de punktene de beskriver. Merk at, siden alle vendepunktene er klikket inn på kartet på nytt, så vil koordinatene avvike noe fra tidligere utgaver av vendepunktslista. Noen av vendepunktene i den gamle lista hadde også grove feil i koordinatene, og ble flyttet mer enn 4km.  Merk deg dette hvis du er vant til at noen vendepunktene ligger på et bestemt punkt i terrenget.

Noen vendepunkter er lagt til for å fylle 'hull', mens andre har blitt slettet eller omorganinsert der  punktene har ligget tett.

De gamle vendepunktsnummerne er bevart unntatt på vestlandet. Her er punktene omnummereret slik at de matcher Os AK's vendepunktskatalog. Så utelandingspunkt nr 23 vil ha vendepunktsnummer 523. Sør for Sognefjorden har utelandingspunkter nummer 501-569. Mens andre punkter har nummer 570-599.  Nord for Sognefjorden har punketene nr 600-699.

Organisering av Databasen

Databasen ligger i en mysql database på en linux web server, og er gjort tilgjengelig for innsyn og nedlasting via en eget web-interface.  Databasen er designet på grunnlag av IGCs' anbefalinger, (skjønt disse ikke lenger er tilgjengelige på IGC-sidene, så en kopi er tilgjengelig her).

Det finnes også en databasespesifikasjon på engelsk her.

Her er en oppsumering av de viktigste feltene i databasen.

code
 Dette er den offisielle 6-tegns vendepunktsidentifikator, som er unik for hvert vendepunkt i Norge. Dette er navnet på vendepunktet som du vil få opp i vendepunktsfila som du laster ned, og det er tilstrekkelig at du oppgir denne i deklarasjoner. De tre første bokstavene i koden er alltid den samme som vendepunktstittelen, så blir det enklere å finne frem når du sitter i cockpit.  Koden er alltid med store bokstaver, og følgende overstettelse gjelder når det gjelder ÆØÅ:
  • Æ => E
  • Ø => O
  • Å => A

Det er imidlertid et unntak: "Våle krk" har fått koden "VAALE", for å forebygge sammenblanding med "VALLE" (Valle krk).

Objekttypebeskrivelser (bru, krk ol). er ikke tatt med i koden.
title
 Dette er det fulle vendepunktsnavnet. Den er gitt med æøå og med store og små bokstaver (eks. Åsnes krk).  For mange punkter, er også typebeskrivelse tatt med i tittelen; disse er gjerne forkortet:
Åsnes krk
 kirke
Starmoen flpl
 flyplass
Gol st
 jernbansetasjon
Høyegga dam
 dam / demining
utel.
 utelandingspunkt
For bruer, er "bru" ikke brukt i tittelen, med mindre tittelen er det reelle navnet på brua. Ellers er navnet tatt fra området/stedet der brua ligger.

Du kan søke på vendepunktstittelen på de fleste kartservere på Web (f.eks. Norgesglasset).
lat/lon
 Lengde og breddegrad ar gitt på følgende format: "DDD MM.mmmX".  Se nedenfor for mer informasjon om vendepunktsplassering.
exact
 Angir, på engelsk, den eksakte posisjonen til vendepunktet, dvs. hva slags type objekt den ligger på.  F.eks. "church", "bridge", "dam" ol.
type
 En tekststreng med ulike bokstaver, der bokstavene har ulike meninger

T - vendepunkt
F - målpunkt
S - startpunkt
A - flyplass med hardt dekke
G - flyplass med gressdekke
L - vendepunktet er landbart (ikke brukt med A eller G).
# - advarsel

Se nedenfor for mer onformasjon om vendepunktstypen.
alt
 Angir høyden over havet, men enhet, til vendepunktet.  Eks "123M". Høyder er gitt i henhold til norsk høydedatum (Norsk Null 1954).  Nyaktigheten bør være er innenfor 20m, unntatt for hellende jorder.
findability

Angir hvor 'synlig' vendepunktet er, A er lett synlig og ned til E som krever lokal kunnskap for å finne objektet.  N angir at punktet ikke har noen synlig representasjon på bakken.

De fleste vendepunktene er godt synlige og er klassifisert som "A" eller "B".  Noen ganger er jorder vanskelig å identifisere blant mange andre jorder, så de har synlighet "C".  Noen få punkter har ikke representasjon på bakken og har synlighet "N".

Metapunkt - Versjonsnummer

Når du laster ned vendepunkter, kan du velge å ha med et ekstra metapunkt.  Dette vendepunktet vil ha koordinat som det valgte hjemmepunktet, ligge sist i vendepunktslista, og har som kode, en streng på følgende form "NOYMD", der "YMD" representerer datoen til det sist oppdaterte vendepunktet i lista, og må tolkes på følgende måte:

Y
 er det siste tallet i årstallet, og går rundt hvert tiende år.
M
 er måneden, der 1=januar, 2=februar, ... 9= september, A=oktober, B=november, og C=desember
D
 er dato, der A=10, B=11, ..., U=31.

Poenget med metapunktet er at du enkelt skal kunne sjekke om du har den siste versjonen av vendepunktslista installert i din GPS.

Nedlasting av vendepunkter

Du kan enten laste ned en predefinert vendepunktsliste, eller du kan laste ned et vilkårlig set basert på geografisk avgrensninger (minimum og maximum lengde- og breddegrad)

Web-interfacet tilbyr en bredt spekter av filformater. Imidlertid, har vi ikke tilgang på spesifikasjoner på alle formater, eller hatt muligheten til å teste alle formatene. Spesielt gjelder dette binære formater som er vanskelig å dekode.

Har du problemer med et filformat, ikke nøl med å kontakte ansvarlig på dette skjemaet.

Plassering av vendepunkter

Hvis du vil sjekke terrenget inn mot et vendepunkt, kan følgende være nyttig å vite:

  • Vendepunkter på flyplasser er plassert på rullebanen, foran taxevei, terminalbyggning, hangar eller annen hovedbygning.
  • Jernbanestasjoner er plassert på jernbanelinjen forran stasjonsbygningen.
  • Bruer og dammer er plasser midt på.
  • Innsjøer er plassert i nord/sør/øst/vest-enden av vannet, evt, ved elveos eller elveutløp.
  • Kirker og hoteller er plassert midt i bygningen, mens garder er plassert midt på gårdstunet.
  • (Utelandings)jorder er plasser midt på jordet.

Vendepunktstyper

Merk følgende når det gjelder vendepunktstyper.
  • Startpunkter har type "S" og bare "S".
  • Målpunkter har type "F" og bare "F".
  • Flyplasser med hardt dekke har type "A", mens gressbaner har type "G".
  • På Vestlandet er det tynt med utelandingsmligheter. I dette området er vendepunktene gitt type "TL" dersom de ligger på, eller i nærheten av landbare jorder. Merk derfor at vendepunkter som bare har type "T" i dette området derfor ikke ligger nært landbare jorder.
  • Ingen punkter er definert som hjemmepunkt "H".  Denne velger du ved neslasting.