Terrengform

I de fleste kart er det hensiktsmessig å gjengi terrengform. Tradisjonelt har dette vært gjort med høydekurver, men dette er i de fleste tilfeller ingen god løsning. Høydekurvene opptar mye oppmerksomhet fra kartet og gjør at andre (viktigere) detaljer kommer dårligere frem. Dessuten er ikke høydekurver like enkle å forstå for alle brukere.

Derimot vil et godt relieff gjøre susen. Utfordringen med å lage et godt relieff er å finne balansegangen mellom å bruke lyse farger samtidig som at du trenger litt fargespekter for å få frem terrengformen. Det er også forskjell på et atlas der terrengformen er det bærende elementet i kartet og du kan bruke kraftigere farger, og et temakart som f.eks. et viltkart der du må bruke fargene forsiktig slik at ikke relieffet spiser oppmerksomheten fra trekkruter, beite- og kalvingsområder som er kartets hovedbudskap. Poenget er å se hvordan disse temaene ligger i terrenget, og å se hvordan f.eks. trekkruter følger de ulike terrengformasjonene. Blir det for mye og mørke farger vil uansett andre detaljer i skyggepartier blir uleselige.

Slik vi ser det, er det kun på turkart hvor brukeren skal kunne finne fram utenfor ledelinjer at høydekurver har en berettigelse. Det er særlig i relativt flate og småkuperte områder hvor vi med et relieff vil få vanskeligheter med å gjengi terrengformen på en tydelig måte. I disse tilfellene er det hensiktsmessig å kombinere relieff og høydekurver. Vi forsøker da å lage relieffet så 'svakt' så mulig. Målet er ikke at brukeren skal se relieffet så tydelig, men snarere oppleve effekten av det slik at hovedformasjonene i terrenget tydelig trer frem og således hjelpe høydekurvene.